Historien til Solberg gård. En gård under Asker kirke.

Gården har vært sted for menneskelig aktivitet siden tidlig jernalder. Sannsynligvis bor vi på toppen av et gravsted.

Som en del av arven etter oldemor. Den tidligere odelsjenta på Solberg gård, kalt Margit Helene Solberg. Finnes en bok med tittelen «Asker», skrevet av Halvard Torgersen og publisert like etter krigen, året 1947. Her står en del historie knyttet til gården som jeg har flettet sammen med deler av historien fra mormor og hennes søster:

Hele gården tilhørte i lange tider Asker kirke. Ifølge biskop Eysteins Jordebog hadde kirken allerede før året 1400, seks aurabol i «Solbergum» som ble i kirkens eie helt opp til 1824. Prestene i Asker bygslet den bort, og bygslene skifter i Hassings og Vogelius tid regelmessig hvert 4. eller 5. år.

Gården var så langt som opp til 1630 regnet for en fullgård med 1 skippundvekt (jern, korn, mel, salt, fisk og annet)  5 lispund (1/20 skippund) salt i skyld, ble så overført til halvgårdene. Besetningen ved den tid var ikke stor; to hester, syv kuer og åtte sauer var det hele. Gården var før delt i to omtrent like store bruk, med hver sine bygsler (jordleieforhold) og hadde sagbruk allerede i 1611 på Kvenhaugen, og senere mølle sammen med Eriksrud.

Gården deles opp

I de senere tider ble gården delt i fire selvstendige bruk, nummerert 1-4. Senere ble nummer 1, 2 og 3 innlemmet i Dikemark. Videre er en del parseller utgått fra gården med bruksnummer 4. Hvilke av disse som var hovedgården er vanskelig å avgjøre. Det synes imidlertid rimelig at det er bruk nummer 2. Nåværende bruk nummer 1., kalt «Badstuen», er  i alle fall den minste delen av dem alle.

Som samlet gård, beliggende på elvas nordside, grenser den til Hauger i øst, til Drengsrudmarka i nord, til Dikemark i vest og til Eriksrud i sør med elva som skille. Av beskaffenhet er den som de øvrige gårdene på Askerbørskogen, men mindre enn Sebjørnsrud. Innmarka er flatlendt med god jord og vakker beliggenhet under Solbergåsen og med helling mor sør. Egentlige herligheter utenfor jorda og skogen kan ikke påvises (Her hadde de enda ikke sett potensialet granitt stenbruddet som senere forsynte særlig Asker, men også Norge med granitt sten). Vi har før under Hauger nevnt et par kobberskisskjerp ved Oppsjø i Solbergmarka; et forsøk med en reperbane for cirka 30 til 40 år siden med et uheldig utfall. En annen sak er det, om den nylig startede steinindustrien har noen utviklingsmuligheter foran seg. Det er nemlig rikelig av granitt med god kvalitet og lett tilgjengelighet, men driften vanskeliggjøres  ved uheldige kommunikasjoner og lang transport. Granitt fra Solberg er imidlertid sterkt ettersøkt til styretårn ved salpeterfabrikkene i Telemark, på grunn av sin tetthet og gode beskaffenhet.

Bygslere gjennom tidene

Blant gård nummer 4 eldste bygslere kan nevnes Lars Solberg i 1611. Oluf 1618, Anders 1626-33, Amund 1643, Kristen 1657-64 og Guttorm 1678. Han var gift med Ingrid Oldatter, døde i 1698 og etterlot seg datteren Maren (født cirka 1678, død 2.mai 1735). Hun ble gift med Lars Evensen (født cirka 1671, død 8. januar 1734), svigerfarens ettermann som bygsler helt opp til cirka 1720. Han etterlot seg sønnene Gulbrand og Hans, samt døtrene Ingeborg – som var gift med Ellev Nilsen Hanevold – Marte og Engeløv.

Deretter fulgte enken Birte Larsdatter (født ca 1681, død 7. oktober 1744) som var gift med Joen Pedersen Sebjørnsrud, kirkeverge 1719-20, som var gift med Joen Pedersen Sebjørnsrud (død i 1723). Så følger en hel del bygslere i rask rekkefølge, nemlig Asbjørn Eriksen og Tollov Larsen. Sistnevnte døde i 1774 og var først gift med Maren Guttormsdatter Solberg, enke etter førstnevnte Lars Evensen Solberg. Andre gang ble han gift med Kirsti Larsdatter og hadde med henne fire barn; nemlig Lars og Ole Tollovsen, som begge ved farens død bodde på Solberg, samt den yngre Hans (født i 1745) og den ugifte Torine (født cirka i 1740). De neste bygslere var Ole Evensen, Alv Svendsen og førstnevnte Lars Tollovsen, justisråd Scheel på Dikemark og Hans Alvsen (død i 1825) som var gift med Mari Pedersdatter fra Levre i Bærum. Søsteren Inger, gift med Simen S. Hauger (død 11. juni 1818). De hadde to døtre, nemlig  Johanne (født cirka i 1798) gift med Hannibal Jørgensen. Huken, senere bygsler på Solberg, samt Anne Christine (født i 1812). Deretter fulgte Ellev Olsen (født i 1759) som var gift med Patronelle Pedersdatter Gjellum, senere Løkenes (født i 1769, død 25. oktober 1802). Deres barn var Peder Ellevsen (født i 1789), Ole (født i 1795), Margrethe (født i 1790), Kari (født i 1796) og Randi (født i 1802). Ellev overdrog sin byselsrett over halve Solberg for 500 riksdaler til Lars Danielsen Rustad.

Alle disse var bygslere vekselvis på de to halve Solberggårder. Neste bygsler var Hans Svendsen, som i 1824 fortsatte som selveier på det gamle matrikkelnummer 60, det halve Solberg, av skyld 6 ¼ lispund salt. Det var den gangens krongods på Solberg. Denne del svarer til bruksnummer 2. og 3. og er nå innlemmet i Dikemark sykehus. Han var første gang gift med Anne Hansdatter og hadde med henne døtrene Berte og Christine. Andre gang var han gift med Anne Eriksdatter. Hans Solberg døde i 1834 og hadde da en fjerdedel av Solberg.

Gården der vi bor

Den andre halvpart er den egentlige Solberg gård, også denne ble først selveiergård i 1824, i det Anders Andersen fikk skjøte på den i nevnte år av staten. En senere eier var Erik Larsen Solberg (født på Rød i Røyken), gift med Marte Hansdatter, søster av Hans Drengsrud og Truls Heggedal. Erik kunne ikke klare seg på eiendommen. Derfor gikk gården over til svogeren Hans Hansen Drengsrud, som siden solgte den til John Iversen Asker.

Den neste eier ble Anders Johnsen Solberg fra Sagvollen på Lierskogen, i 1881. Han var første gang gift med Maren Helene Hansdatter Østreplass, enke etter Ellev Østre. Andre gang var han gift med Marte Kristiansdatter Borgen, fra Borgen gård i Asker. I dette ekteskapet hadde han tre døtre, nemlig  Margit Helene, Terese (døde 29 år beboende på Borgen i Johan Drengsruds vei) og Alfhild (flyttet til Høland og giftet seg til navnet Narvestad). Etter Anders døde drev enken Marte Kristiansdatter Borgen, min tippoldemor gården.

IMG_0370

MINE OLDEFORELDRE: Margit Helene Solberg (t.v) og Johan Solberg Olsen (t.h) foran hovedhuset påsken i 1939.

I tilknytning til skogarealene var en liten smie og et steinbrudd, hvor stein ble tatt ut og blant annet solgt. På kirkegårdene i området kan man se det i form av gravsten. De fleste hus i lokalområdet, også på Dikemark sykehus, har grunnmur kjøpt fra Solberg gård. Stein ble også fraktet innenlands og til utlandet. Først med hest til Heggedal, deretter med tog inn til Oslo.  Før var også en mølle på et av jordene tilknyttet gården, på Kvenhaugen, jordet sørvest for gården.

Det ble gjort et større funn fra yngre jernalder på gården. Ved graving under et uthus (låvebygningen) fant man i 1889 et tveegget sverd – 79 centimeter langt uten odd, et økseblad, et 16 centimeter langt knivsblad, ringen av en ringspenne og en kastespydspiss. Uten tvil har det på denne tomten en gang ligget en gravhaug, som ved uthusets (låvens) oppførelse ble jevnet med jorden, uten at man den gang var nådd ned til gravkammeret. Funnet ble innlevert til Universitetets museum.

På kulturhistorisk museum i Oslo er det registrert:

77. a) Ved riving av et uthus i 1889:
Tveegget Sværd af Jern fra yngre Jernalder.
Hjaltene, hvis Knap mangler, have været som paa NO. 489, 10,5 cm og 7,3 cm lange. Klingen, hvoraf Odden mangler, 79 cm lang. 14641. b
Øxeblad af Jern af Formen NO. 555, 16 cm. langt og 9,5 cm bredt i Eggen. 14642. c
Knivblad af Jern, 16 cm langt (selve Bladet 8,3 cm) 14643. d
Ringen af en middelstor Ringspænde af Formen NO. 680, 687. Selve Ringen er af Jern og Kuglerne, hvoraf kun den ene er bevaret, af Bronce. 14802.
Disse Sager ere fundne ved Nedrivning af et gammelt Udhus paa Gaarden Solberg i Asker Sogn og Pgd., Akershus Amt, i en Dybde af 1/2 Meter. Tidligere er paa samme Sted fundet en Spydspids. Udentvivl har en Gravhaug oprindelig ligget paa Tomten. Jfr. No. 294 nedenfor, der muligt kan høre til samme Fund. Gave fra Landskabsmaler A. Hjersing.
294. 
Kastespydspids af Jern fra yngre Jernalder, noget ufuldstændig i Falen, nu 18,5 cm. lang. Bladet ligner temmelig nær NO. 540.
F. paa Solberg i Asker Sogn og Pgd., Akershus Amt; Gave fra Landskabsmaler A. Hjersing. 14975.

Bruksnummer 4 hadde 100 mål dyrket jord og 50 mål skog, året 1947. Daværende eier av bruksnummer 4 og 7 er tidligere gårdsgutt på Solberg gård, Johan Olsen (f. 21. februar 1887 på Dyring på Lierskogen, d.1980)  og gift med odelsjente Margit Helene Solberg (f. 17. mai 1893, odelsjente, d. 1958). De overtok gården året 1917. Deres barn er Ingrid (f. 1914, d.), Elsa (f. 1915, d.), Arne (f. 1917, d.1980), Solveig (f. 1921, d.), Asbjørn (f. 1922, d.), Gunvor (f. 1923, d.), Marit (f. 1926) og Sigrid (f. 1927).

Gården ble videreført til Arne Solberg, eldste sønn, i 1947. Han giftet seg aldri, men hadde en samboer, Ragnhild Ingebretsen fra Vollen. Han døde brått på jordet i 1980 da han fikk beskjed av Ingebretsen om å jage noen som gikk på jordet. Etter Arnes død ble gården videreført til nestemann på odelslisten, Ingrid Solberg, som året 1980 ga gården videre til sin sønn, Ivar Schaulund.

Fra Ivar Schaulund og hans kone Marit kjøpte jeg gården i 2013, med overtakelse i 2014. Her bor jeg nå sammen med min sønn, Maximilian Vik Jakobsen. Min bestemor, Sigrid, kan fortelle at stedet i gamledager var et samlepunkt for alle typer mennesker. De møttes på benken som stod under det store lønnetreet. I løpet av 2.verdenskrig, kan «mor» fortelle at så fort mørket la seg og blendegardinene ble trukket for søkte mennesker ned hit for å hente mat. Hun kan også fortelle at de på dagtid møttes i stallen, der min oldefar gjemte en radio i krybben til hesten. En dag rett etter at de hadde lyttet til nyhetene, kom tyskerne. Heldigvis ble ingen tatt, de fant ikke radioen. «Mor» forteller at de fikk med seg nybakt brød fra Margit Helene, «det beste brødet de noen gang hadde smakt», og at en av tyskerne sa: «Vi ønsker ikke krig». Så tok han opp oldefars fele og spile en sørgmodig sang.

IMG_0373

GUTTA PÅ SKAUEN: Millorg, heldigvis var familien Solberg representert. Men det ble snakket lite innad i familien om hva de faktisk gjorde. Det fikk ikke «mor» og de andre søsknene vite noe om.

 

Vis alle

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s