Solberg Andelsgård: Referat fra oppstartsmøtet 25. september.

Først vil jeg si: Tusen takk til alle dere som møtte opp. Jeg følte meg enda mer inspirert etter at dere hadde reist. Vi er et supert knippe mennesker som absolutt kan få til dette sammen! Det blir hyggelig også å få møte resten av dere som ønsker å bli andelshavere.  

I hovedtrekk er dette hva vi snakket om på møtet: 

“Om andelslandbruk” av Helene Jakobsen:

En foreløpig definisjon av andelslandbruk, men fremdeles under utarbeidelse av Oikos`s nettverk for andelshavere (der vi er representert):

«Andelslandbruk er et samarbeid mellom bønder og forbrukere, der ansvaret og avlingene deles. Omsetningsformen etterstreber bærekraft i alle ledd; både for jorda, planter, dyr, bonden og forbrukere.»

Grunnprinsippene for andelslandbruk er som følger:

  1. Dialog

I dialog avklarer partene hvilke produksjonsmuligheter gården har, samt hvilken produksjon andelshaverne har behov for og hva de kan bidra med økonomisk og praktisk. Bonden forplikter seg til åpenhet og kontinuerlig kommunikasjon om gårdsdriften.

På Solberg Andelsgård har vi hatt et såkalt “økologisk førsteråd” med Hans Gaffke i Norsk Landbruksrådgiving (NLR). I den forbindelse tok vi jordprøver, som viser at jorda hovedsakelig består av siltig lettleire. Engdyrking over tid har resultert i høyt moldinnhold – noe som er bra. Fravær av gjødsel i perioden har ført til lave stedegne næringsstoffreserver, spesielt kalium. PH ligger rundt 6,0.

Gaffke sier at jorda er velegnet for grønnsaksdyrking. Siltinnslaget i jorda bidrar til bedre vannhusholdning i tørre perioder. Å plassere grønnsaksarealet nordøst for tunet vil lette tilsynet og gi god adgang for andelsbøndene.

Av ugress finnes noe høymole, som bør lukes og fjernes innen frøsetting. Espen dro opp en del av disse nå på sensommeren. Om de høstes for sent, kan frø lett løsne så planten kan spre seg ytterligere.

  1. Gjennomsiktig økonomi

Fordi omsetningsformen er basert på tillit og gjennomsiktighet i økonomien, vil økonomien for andelslandbruket være synlig for alle parter. Andelslandbruk er en modell som etterstreber bærekraft i alle ledd. Dette innebærer en anstendig lønn for gartner, bonde, daglig leder og andre som er ansatt eller innleid til andelslandbruket. Prisen for en andel er basert på et budsjett med reelle kostnader, og ikke på veiledende markedspriser. Andelsprisen skal dekke kostnadene og kan dermed variere fra et år til et annet.

Forskjellen på samvirke og enkeltmannsforetak:

Samvirke (SA) eller kooperasjon er en organisasjonsform som ofte benyttes i andelslandbruk der bonden ikke er inkludert, der de som driver produksjonen eller drar nytte av den, også skal lede den, slik at overskuddet ikke tilfaller utenforstående kapitaleiere.

Enkeltpersonforetak er drevet for enkeltpersonens egen regning og risiko og er den formen vi kommer til å benytte på Solberg Andelsgård. Fordi man betaler for opplevelsen av å delta i et andelslandbruk, mer enn ett bestemt antall varer, kan man indirekte likevel påstå at andelshaverne deler risiko med bonden. Ved at de ikke er garantert produkter i form av frukt, grønnsaker eller bær for penger de innbetaler.

Pengene de innbetaler betales forskuddsvis ved inngangen til hvert år. De betaler et engangsbeløp for medlemsskap (2017: 500 kroner) som benyttes til investeringer, i tillegg til en årskontingent som benyttes i driftsbudsjettet (3 200 per person ekskl. moms 15%). Infrastrukturen bygges av Solberg Gård/Helene Jakobsen, ikke andelslanegt. Men andelslaget får tilgang til det det investeres i mot betaling og dugnad.       

Presentasjon av budsjett.(Se driftsbudsjett og investeringsbudsjett vedlagt)

  1. Delt avling, delt risiko

Ved at forbrukere forhåndsbetaler en andel i andelslandbrukets produksjon, er de med på å dele risikoen for årsvariasjonene i avlingene sammen med bonden. Andelshaveren betaler ikke for en bestemt mengde produkter, men for å muliggjøre en bestemt produksjon.

I verste fall får vi ikke én frukt eller grønnsak eller ett bær. I beste fall får vi et overskudd. Hva vi benytter overskuddet til, avgjør vi i fellesskap. For eksempel kan vi selge det og få ytterligere en inntekt til andelslandbruket – noe vi absolutt kan trenge.  

  1. Aktiv involvering av forbrukere

Andelslandbruk er en modell som forutsetter en mer aktiv involvering av forbrukerne sammenliknet med for eksempel rene abonnementsordninger eller ordinære gårdsutsalg. Graden av involvering varierer fra andelslandbruk til andelslandbruk. Andelshavere blir ansvarliggjort for sin egen matproduksjon og må avklare i fellesskap hva de selv skal bidra med og hvilket arbeid de vil betale bonden, gartneren eller andre fagfolk for.

På Solberg Andelsgård forplikter andelshaverne seg til minst ti dugnadstimer per andel. Vi regner med å arrangere to fellesdugnader i året, hver vår og høst. Utover det skjer dugnader basert på eget initiativ etter hva man gjennom nettsidene får beskjed om at gartneren har behov for, eller gjennom kjernegruppene hver andelshaver tilhører. Gartneren kommer ikke til å jobbe mer enn 550 timer neste år. Hans tid på gården er dyrebar. Derfor er vi helt avhengige av at alle stiller opp, også utover ti dugnadstimer hvis det oppstår prekære situasjon, som for eksempel levering av store lass med planter eller angrep av skadedyr.  

  1. Økologiske prinsipper

Andelslandbruk på verdensbasis blir hovedsakelig drevet etter økologiske prinsipper, og slik er det også i Norge. Driften skal skje på en ansvarlig og varsom måte som tar vare på miljøet både for nåværende og framtidige generasjoner. Mangfold i åkeren, et sunt jordliv basert på kretsløpstankegang samt et lavest mulig økologisk fotavtrykk står sentralt. Andelslandbruket etterstreber å opprettholde og fremme helsen til både jord, planter, dyr og mennesker.

Av etiske hensyn, men også for merkevaren Solberg Andelsgård, og for retten til billigere rådgivingstjeneste gjennom Oikos og NLR, og ekstra produksjonstilskudd, ønsker bonden at vi dyrker økologisk.

Omlegging av arealer til økologisk drift kan skje gradvis, som regel gjelder en karenstid på to år regnet fra innmeldingstidspunkt. I denne perioden må det drives i henhold til Debio regelverk, og uten å kunne markedsføre produktene som økologiske.

Dyrkingen på gården har vært drevet etter økologiske prinsipper de siste årene, uten bruk av kunstgjødsel eller plantevernmidler. Kan fravær av ikke tillatte driftsmidler på arealet sannsynliggjøres er det mulig å søke Debio om forkortet karenstid. Dette kommer vi til å gjøre.

Dersom start på karenstid legges før påbegynt våronn i 2017 må gjødsla, frø og småplanter være i henhold til Debio ordningen, dette gjelder også for eventuelle frø andelshaverne tar med til gården. Ved dyrking av matvekster inn mot konvensjonelt areal må det overholdes en randsone på minimum 3 meter bredde.

img_2103

Fordeling av arbeidsoppgaver:

Gartner:

  • Utarbeide dyrkingsplan sammen med kjernegruppen og daglig leder.
  • Legge fram kart og innhøstingsplan på årsmøtet.
  • Bestille økologisk godkjente frø og planter etter vedtatt dyrkingsplan og budsjett. Der det er praktisk nødvendig kan det bestilles tidligere.
  • Delta i utformingen av kontrakten til hjelpegartnere.
  • Administrere hjelpegartnere og gjennomføre ukentlige koordineringsmøter i sesongen.
  • Holde oversikt over budsjettposter og ha kontakt med daglig leder.
  • Avtale ferie i samråd med daglig leder.
  • Forberede og dyrke grønnsaker, frukt og bær etter dyrkingsplanen. Og påse at disse er under optimale forhold til enhver tid, og umiddelbart gjøre eventuelle tiltak/utbedringer med/uten andelshaverne der avlingen står i fare for å bli skadet/ødelagt.
  • Melde ifra til daglig leder og kjernegruppen per e-post hva andelshaverne trenger å bidra med per uke.
  • Må selv holde utstyr og traktor til jordarbeiding, gjødsling og såing.
  • Kan benytte veiledning fra Norsk Landbruksrådgiving.
  • Delta på møter i kjernegruppen med talerett.
  • Faglig vurdering av høstingssesongen i samarbeid med daglig leder.
  • Utvikle andelslandbruket i samarbeid med kjernegruppen.

Daglig leder:

  • Kommunisere ut internt mot andelshaverne.
  • Opprettholde kontakt med NLR, Debio, Oikos, Innovasjon Norge, Fylkesmannen, andelslandbruk, kommunen og andre relevante organisasjoner.
  • Administrere andelshavere.
  • Oversikt over økonomien og ha kontakt med regnskapsfører.
  • Forberede og lede årsmøtet.
  • Følge opp de andre medarbeiderne på gården, inkludert arbeidsgrupper.
  • Forberede og delta på møter i kjernegruppen.

Andelshaverne:

  • Fordeles i arbeidsgrupper som ledes av én andelshaver som er med i kjernegruppen. Delta i og utføre de arbeidsoppgavene kjernegruppen i samråd med gartner og daglig leder finner nødvendig å utføre. Steppe inn med bistand der man selv ser at det trengs.
  • Delta på fellesdugnader.

Dyrkingsplan av gartner Espen Rekkedal:

  • Presentasjon av dyrkingsplan med vektskifte på 7 år.
  • Det er avsatt åtte mål til dyrking for neste år nordøst for gårdstunet. Deler av dette, rundt 15-20 prosent, vil bli benyttet til kløverrik engdyrking/grønngjødsling for å opprettholde moldinnholdet. Rundt 5 prosent vil gå til tunnel, ganger, sitteplasser, toalett og plass til traktorvei. I tillegg avsetter vi cirka 0,5-1 mål til frukt- og bærbusker – et areal som ikke inngår i vektskifteplanen.
  • På låveveggen hang en liste med rundt 60 sorter frukt, grønnsaker og bær som er mulig å dyrke. Alle fikk på arket som ble utlevert muligheten til å komme med ønsker.
  • Gartnerens tid på jordet er dyrebar. Neste år skal han kun jobbe tilsammen 550 timer. Derfor må alle andelshaverne sørge for at opplæring og oppdatering skjer gjennom kjernegruppen og daglig leder.
  • Gartneren er helt avhengig av arbeidsinnsats fra andelshaverne. Om ingen stiller til dugnad, blir det avlinger deretter. Likevel skal dugnadene preges av lyst, ikke tvang. Så ingen blir tvunget til å stille. For å gjøre plassen ekstra hyggelig bør vi kan hende lage “lekeplasser” for barn og steder for å grille o.l. Kom gjerne med idéer og initiativ.

Åpne diskusjoner blant de oppmøtte:

Innhenting av kapital for å dekke underskudd i drifts- og investeringsbudsjett: Daglig leder søker blant annet Innovasjon Norge om midler til innsats før oppstart, rådgiving fra NLR og tunnel. Hun søker også Kulturminnefondet om støtte til demontering og oppreisning av deler av låvebygg på et annet sted på tomten. Så dette kan benyttes til redskapshus. Utsiktene ser gode ut for å få støtte. Om man likevel ender opp med ikke å få noe, må man enten vente med investeringene eller løse det på andre måter.

Høsting basert på tillitt: Under høstesesong publiseres ukentlig en høstemelding på hjemmesiden (www.solbergandelsgaard.no), der det står hvor mye én andel kan høste av bær, frukt og grønnsaker for den uken. Om man ikke høster én uke, kan man ikke “spare opp” høstingen til senere anledninger. Én høsting bør tilsvare det andelshaveren spiser av den type bær, grønnsaker eller frukt i løpet av én uke.

Andelspris og tilgang til jordene: Skal andelen følge personen, så kun de som har kjøpt en andel har tilgang til jordene og det som ellers er her. Eller skal familie og venner få delta på jordet og også få høste på andelshaverens vegne. Hvem skal betale for/erstatte eventuell forbruk/slitasje/ødeleggelse av planter, redskap, investeringer, kaffe, te, toalettpapir osv. for de som ikke har betalt for en andel.

Dette diskuterte vi og hver andelshaver fikk beskjed om å notere det de mente om dette på spørsmålsarket de fikk utdelt. Mange ytret ønske om at nærmeste familie skal få delta på jordene, og at hver enkelt familie avgjør hvor mange andeler de kjøper avhengig av hvor mye de ønsker å høste.

Videreselge andel: Det er ikke mulig å få refundert eller å videreselge en andel. Om andelshaveren er forhindret fra å høste er det andelshaverens eget ansvar.

Åpningstider: Vi tenker å holde fleksible åpningstider også for å spre trafikken til ulike tider av døgnet, for eksempel man-søn, 07:30-20:30.

Lukket Facebook-gruppe: Vi oppretter en lukket Facebook-gruppe, der andelshaverne kan kommunisere sammen.

Kjøregruppe fra Oslo: Andelshavere i Oslo lurte på om noen var interessert i å danne en “kjøregruppe” så flere kan kjøre til og fra Solberg gård sammen.

«Mini birøkterlag»: En av andelshaverne har bikuber og utstyr han kan sette opp, mot at noen andre av andelshaverne lærer av han og senere deltar i å føle opp biene. De som eventuelt er interessert i dette, kan sende en e-post til helene@helenejakobsen.no.

Innmelding og betaling: Basert på svarene på spørsmålsarket fra andelshaverne utformes en kontrakt som vil bli sendt rundt til andelshaverne per e-post i løpet av høsten 2016. Innen et gitt tidspunkt må avtalen returneres signert per e-post. All betaling vil skje i løpet av våren 2017, så slipper vi utgifter til regnskapsåret 2016.

Vis alle

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s