Livet som “bonde” startet med et vikariat i Tønsbergs Blad

Det var naboene på Tjøme og boligserien jeg skrev for lokalavisen, om alternative vestfoldinger som levde ut drømmen om bondegårder og småbruk, som inspirerte meg til å kjøpe Solberg gård.

Året 2012 jobbet jeg som journalist i Tønsbergs Blad, en lokalavis i landbruksfylket Vestfold. Samtidig leide jeg et hus på Tjøme, der jeg delte hage med en familie med tette bånd til Steinerskolen og antroposofene der.

Jeg var fascinert av måten naboene mine levde på. En fascinasjon jeg ønsket å dele med flere. For i samme tidsalder som vi stresset rundt mellom jobb og barnehage, og dyttet i oss kunstige farge- og konserveringsmidler, og med et forbruksmønster som ikke liknet grisen. Så levde de, en familie på fire, helt uanfektet i sin lille økologiske grønnsakshage på Tjøme – og det på bare én barnehagelønn. Det rare var at barna virket så lykkelige, helt uten smågodt og Netflix.

«DET VAR EN GANG en tømrer som hadde en kone og to jentebarn. De bodde i en liten stue i utkanten av en stor skog. De hadde ikke all verdens penger å leve av, men tid og fantasi hadde de». Sånn begynte fortellingen…

En boligserie ble til

Så da jeg fikk grønt lys av Tønsbergs Blad om å lage en boligserie med slougenet: «Six degrees of separation. Idéen om at man kjenner hele verden gjennom seks ledd.» Så startet jeg med å lage en reportasje hos mine naboer, for å se hvor mange vakre hjem venners venner kunne lede meg til.

294211_10150863344080501_1311132483_n

EN DRØMMEHAGE: Hagen på Tjøme var en manifestasjon av fantasien min som barn.
380534_10150976415400501_1225878109_nEGG MED HØNSEBÆSJ: Jeg var ikke særlig vant til gårdsdrift da jeg flyttet til Tjøme, og fikk litt panikk første gang jeg plukket de første eggene fra egen hage. Nå derimot, med egen bondegård – er jeg fortsatt ganske pysete. Men jeg lærer for hver dag…

Naboene ledet meg videre til Silje Hjorteseth på Solli gård i Stokke, som igjen ledet meg videre til enda flere forunderlige, herlige landsbyboere.

Les reportasjen fra besøket på Solli gård på Tønsbergs Blads nettavis her: Besøk på Solli gård

Drømmen om familiegården begynte å spire

Jobben var inspirerende, og det morsomste var alle de positive tilbakemeldingene jeg fikk fra lesere. Jeg hadde ikke tenkt på det før, men begynte å leke med tanken om Solberg gård. Jeg spurte mormoren min om hun trodde daværende eiere noen gang kom til å selge familiegården, eller om odelsretten også gjaldt oss?

Jeg kunne glemme å drømme om gården, i følge mormor, for ikke hadde jeg odel og aldri kom de til å selge gården til meg.

Hun tok feil. Noen måneder etter at jeg flyttet fra Tjøme tilbake til Asker mottok familien et brev. I brevet innkalte daværende eiere av gården til et møte. Der samtlige med odelsrett fikk tilbud om å frasi seg odelen, fordi gården skulle selges på det åpne markedet. Vi ble elleve stykker på møtet, ingen ville frasi seg odelen. Jeg hadde ikke odel, men dypt inne i meg ba jeg om å få gården likevel.

…og her er vi to!

Det er så mange tilfeldigheter som har ledet Maximilian og meg hit. Tilfeldigheter som jeg ikke vet om er tilfeldig. Rastløse meg som aldri klarer å slå meg til ro, blir så rolig, av å bo her hvor ingenting noen gang kommer til å bli ferdig.

IMG_3295NØKKELEN TIL EN NY EPOKE: Da jeg vred om nøkkelen i låsen på inngangsdøren på Solberg gård for første gang.
Vis alle

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s