Kanskje starter jeg et andelslandbruk.

Når sant skal skrives så er jeg allerede i gang. Mennesker ringer meg ukentlig, av de som vil skape noe – og de som vil ha noe.

Andelslandbruk har vært del av visjonen min for gården siden jeg kjøpte den. Det var fetteren til mamma som først ga meg ideen året 2013. Han bodde i England og fortalte hvordan konseptet hadde eksplodert.

Tiden for andelslandbruk i Asker er inne. Jeg får telefoner fra privatpersoner og foreninger som ønsker å være andelshavere, og fra ressurspersoner som ønsker å bidra. Til og med Budstikka har ringt og spurt om de kan følge meg på veien.

Alt skjer veldig raskt. Det er spennende, og jeg er utrolig takknemlig for engasjementet til folk! På en annen side må ting planlegges og modnes før vi sår det første frøet.

De som må inkluderes

Før jeg inviterer folk inn, ønsker jeg å ha kunnskap om potensialet for grønnsaksproduksjon, med hensyn til jordsmonn og beliggenhet. Mennesker som kommer til å bli ufrivillig berørt av andelslandbruket må inkluderes først, og jeg ønsker selv å gjøre meg noen tanker om hvilken form det skal ha.

For det er mange hensyn å ta — til naboer, jordleier, leietakere og vi to som familie. Tross alt åpner vi hjemmet vårt når folk kan komme og gå som de vil deler av døgnet.

Jeg trenger ikke å bli rik, men jeg vil ha en styrende betalt funksjon i andelsbruket. Jeg ønsker ikke en forening som betaler meg noen få tusen kroner i året, for å leie jorden og styre den som de selv vil. Jeg ønsker å delta. Jeg kjøpte gården fordi jeg vil leve av den, men sammen med andre. Dette er det visst ikke alle som forstår.

Mange vil ha, men ikke betale for det

Den ene vil hugge noen bjørketrær fordi hun eller han trenger ved. Den andre vil flytte tomten sin noen meter mot jordet, den tredje vil ha andelslandbruk, den fjerde vil sette ut hønsehus, den femte vil at jeg skal forbedre en vei, den sjette og sjuende vil lagre eiendeler på låven eller sette containere, traktorer, campingvogner eller andre maskiner på gårdsplassen. Alle uten at det skal koste dem noe, verken i form av penger eller fysisk innsats.

_MG_7021

GRØNNSAKSFEST HVER MANDAG: I Sydney tok jeg og australienerne jeg bodde sammen med del av et andelslandbruk. Hver mandag holdt vi grønnsaksfest da det var dagen for innhøsting.

Men så er det hjelperne

Glede er å gi. Det finnes nemlig også et menneskeslag som har forstått dette. De som brenner for noe og som ønsker å hjelpe til. Den ene hjelper meg med å vaske, den andre med å løfte trampolinen, den tredje med å starte andelslandbruk, den fjerde med å male…

De menneskene takker jeg Gud for, for det er de som får ting til å skje. Det er de som kommer til å få eierskap til stedet, og som jeg krysser fingrene for at vil delta i andelslandbruk, skolehage, barselcafé, yogasenter eller hva det nå blir.

Så vet dere det, hvis dere lurer.

 

Vis alle

2 Comments

  1. Jeg blir så innmari inspirert av deg og vil gjerne delta i andelslandbruket!

    Lik

    Svar

    1. Så bra, Marit, det hadde vært gøy å få sammen et fint knippe mennesker som kan få til dette sammen:-)

      Lik

      Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s